Åpnes i en ny fane

De «smarte timene» i lekkasjearbeidet

Vestfold: Fem lekkasjesøkere overvåker nettet for ca 170 000 innbyggere, med teknologisk hjelp fra «vennene i bakken».

– Løsningen sparer oss for uhorvelig mye tid. Loggerne er et utfyllende verktøy for å arbeide mest mulig effektivt, beskriver Børge Bjørndahl, avdelingsleder Lekkasjekontroll, Vestfold Vann IKS i artikkelen.

Lydloggerne arbeider hver natt, gjør søkeområdene mindre og kan redusere tiden det tar å lokalisere antatte lekkasjer fra uker til timer, i områdene der de står etablert.

Vestfold Vann IKS ble etablert på slutten av 1960-tallet med mål om å sikre en stabil og trygg regionvannforsyning til kommunene i Vestfold. I dag leverer selskapet årlig rundt 21 millioner kubikkmeter drikkevann til cirka 170 000 innbyggere og eies av Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand kommuner. Til Larvik kommune leveres foreløpig kun lekkasjesøkstjenester, vannleveranse kommer senere.

Vestfold Vann har lang erfaring med lekkasjesøk og har markert seg faglig i arbeidet med lekkasjereduksjon. Børge Bjørndahl, avdelingsleder Lekkasjekontroll i Vestfold Vann, er opptatt av kontroll på vannet. Som leverandør skal de vite hvor vannet de produserer blir av.

Vestfold Vann IKS – Fra flere dagers lekkasjesøk til timer

Vestfold Vann IKS har fem lekkasjesøkere som skal bidra til å holde kontroll på rundt 2200 kilometer kommunale vannledninger. Med Gutermanns lydloggere, som overvåker ledningsnettet hver natt, kan lekkasjer avdekkes og lokaliseres langt raskere. Der det tidligere kunne kreves 1–5 dager med manuelt lekkasjesøk, har virksomheten flere eksempler på at lekkasjer lokaliseres på få timer.

Teknologien gir mer målrettet ressursbruk og reduserer behovet for arbeid i trafikkerte områder og tunge løft av kumlokk.

– Økonomi er en viktig faktor. Vi har lave høydekoter på våre vannkilder, og bruker relativt mye energi for å pumpe vannet opp til vårt forsyningssystem, før fall til leveranse. Vi har også betydelige kostnader for å produsere drikkevannet, blant annet til kjemikalier for å rense vannet til trygg og godkjent kvalitet, innleder avdelingslederen.

Vestfold Vann har ved flere anledninger gjennomført kost-nytte-analyser, knyttet til vurdering av optimalt vanntapsnivå i eierkommunene. Resultatet viser med god margin at regnskapet for lekkasjeleting går i pluss når verdien av å redusere vanntapet til et visst nivå tas med.

Vestfold Vanns fem lekkasjesøkere skal bidra til kontroll på et kommunalt vannledningsnett på rundt 2200 kilometer, i tillegg til minst like mange kilometer private stikkledninger.

Lekkasjesøk er ikke et prosjekt

Avdelingen Lekkasjekontroll ble etablert i sin nåværende form allerede i 1990. Bakgrunnen var en beslutning om at det var regningssvarende at kommunene samarbeidet om en ekspertavdeling som tok ansvar for den lekkasjeforebyggende innsatsen.

– Det er så mye ekspertise som må bygges. Kompetansen som trengs for å lykkes i god lekkasjereduksjon er det smart å konsentrere. Jeg tror vi er ganske effektive, sier Børge Bjørndahl beskjedent.

– Kan du utdype fordelene ved å samle ekspertisen og samarbeidet, slik du ser det?

– Samlet blir gruppen tyngre innen kompetanse og erfaring. Ikke minst er kontinuitet avgjørende. Mange snakker om lekkasjereduksjon som prosjekt, og tror at etter en innsats er lekkasjetallet begrenset. Dessverre er det ikke slik. Nye lekkasjer oppstår hele tiden. Lekkasjesøk er et kontinuerlig arbeid som må gjøres systematisk. Vi har innrapportert omlag 300 nye lekkasjer hvert år.

Bjørndahl er opprinnelig rørleggermester. Derfra gikk han over til et ansvar han syntes var spennende den gangen, og fortsatt opplever på samme måte – lekkasjeleting. Nå har han arbeidet i avdelingen Lekkasjekontroll i Vestfold Vann i 32 år.

Hele bøtteballetten må med

Som avdelingsleder er han opptatt av at innsatsen skal følge en plan. Enkeltaktører skal ikke ut og lete etter lekkasjer på måfå.

– Eierskapet må ligge hos politikerne og i administrasjonen i eierkommunene, i representantskapet i IKS-et, i styret og i hele virksomheten vår, inkludert en samlet avdeling. For å lykkes må vi enes om målsetning, ha riktig motivasjon og kunnskap om hvorfor vi driver med det vi gjør.

– Mange arbeider med lekkasjesøk som en pålagt oppgave, i for eksempel 20 prosent av en stilling. Det fungerer dårlig. Hos våre eierkommuner har vi en forankring om optimalt vanntap i Vestfold. Vi bygger handlingsplan og tiltaksplan. Det gir rettesnor for hvordan vi skal jobbe, fra bruken av mikrofoner og hydrofoner til innsatsen fra mannskapet. Innsatsen vår er et resultat av en lang liste med faktorer, som ligger til grunn for vurderingene, og som kommunen følger for et komplett program for vanntapsreduksjon.

– Målrettet bruk av verktøyet sparer oss for uhorvelig mye tid. Loggerne er et utfyllende verktøy for å arbeide mest mulig effektivt.

– Børge Bjørndahl, avdelingsleder Lekkasjekontroll, Vestfold Vann IKS

Fem lekkasjesøkere på 2200 kilometer ledningsnett

Vestfold Vann benytter lydloggere fra Gutermann som en del av denne innsatsen.

– Hvorfor benytter dere disse?

– Vi er fem lekkasjesøkere ute. De har sin arbeidsdag fra kl. 07.20 til 15.00. Det er en begrenset tid for å finne lekkasjer på kommunenes samlede vannledningsnett på om lag 2200 km, i tillegg kommer de private stikkledningene for vann, som er minst like mye.

– Det kan ikke fem personer rekke over. Og når vi er ute på lekkasjelytting handler det om at en person kjører til en kum, åpner kumlokket, og lytter med lyttestaven sin på armaturen på dagtid. Der lydloggerne står plassert, erstatter de disse operasjonene. I tillegg lytter lydloggerne om natten, når forbruket er minst. Det er ikke uten grunn vi kaller lydloggerne for våre venner i bakken. De registrerer all lyd fra stedet de står plassert og noen hundre meter i hver retning. De gjør jobben hver natt hele året, og gir beskjed om funnene hver morgen, svarer han.

Fra flaks til faktabaserte søk

Vestfold Vann har ansvar for oppunder 184 unike vannsoner. Kommunene er inndelt i mange mindre enheter med vannmålere, og det gjøres beregninger av vanntapet i de enkelte vannsonene. Disse kan være så små at de omfatter 150 personer, eller romme flere tusen mennesker og næringsbygg.

Vanntapsanalysene gir avdelingen kunnskap om hvor de bør legge inn innsatsen. Tidligere gjennomførte de manuelle søk fra «a til å». Det tok den tiden det tok. Nå arbeider avdelingen ut fra dokumenterte tall.

– Tidligere bestod arbeidsdagen av mye lytting fra kum til kum, fortrinnsvis på støpejernsledninger. Men vannledningsnettet består også av mye annet materiale, som for eksempel PVC- og PE-rør. Nå bruker vi også mye tid på mer lydsvake materialer,som ikke lar seg lytte på, på samme måten. I de sonene bruker vi mye vannmåling, for å snevre oss ned til den enkelte ledningsstrengen. Så bruker vi hydrofonteknologi for å finne det spesifikke lekkasjepunktet.

De smarte versus de mindre smarte timene 

Vestfold Vann definerer arbeidet sitt i smarte timer og timer. De smarte timene innebefatter bruk av smarte metoder som for eksempel clampon-målere for seksjonering av sonene ytterligere, samt de korrelerende lydloggere, som også kommuniserer seg imellom, og annet.

– Programmet fra Gutermann gir oss en sannsynlighet for at det er en vannlekkasje på et definert punkt. Så tar vi selv finjobben selv for å være sikre på at det angir riktig lekkasjepunkt. Det sparer oss for uhorvelig mye tid. Loggerne er et utfyllende verktøy for å arbeide mest mulig effektivt.

– Dere sparer tid, altså?

– Det handler i stor grad også om å redusere risiko. Lekkasjesøkere må jobbe i veg. Det er alltid et HMS-aspekt, fordi det er knyttet til risiko å jobbe i vegbanen, og om natta. Det er opp og ned med kumlokk og så videre. Men loggerne arbeider også betydelig raskere. En lekkasje kan pågå lenge før vi finner den, det er ikke gitt at vi drar ut og søker etter den med det samme, selv om vi registrerer en liten økning i en gitt vannsone. Men lydloggerne jobber 365 dager i året. Det betyr at reaksjonstiden fra lekkasjen oppstår til vi gjør noe med det, takket være disse kan bli vesentlig kortere.

Fra uker til timer

Vestfold Vann IKS har konkrete eksempler på hvor mye tid som kan spares.

– Når vi ved overvåking av vannsoner om morgenen har sett en økning på noen liter i sekundet, måtte vi før vi investerte i og monterte ut lydloggerne planlegge for 1–5 dager med manuelt lekkasjesøk i den definerte sonen. Med tilstrekkelig lydloggere plassert ut har vi flere eksempler på at vi går inn i programmet og ser at 2–4 lydloggere hører en lyd som er ny. Når vi da sjekker disse, ser etter en korrelasjon og ser på tidslinjen om de er samstemte og så reiser ut, da konstaterer vi vannlekkasjen direkte. Dette kan medføre betydelig tidsbesparelser.

– Så du er ikke i tvil om at dette er riktig investering?

– Ikke i det hele tatt. Gutermann har også beskrevet at ved bruk av kunstig intelligens og med løpende innregistrerte funn fra systemet og brukerne, blir verktøyet mer og mer nøyaktig. Jeg tror det tar tid, men Gutermann mener at de kan dokumentere at systemet allerede kan predikere lekkasjer bedre enn for kort tid siden. KI blir uansett stadig bedre. Jeg tror at når en har begynt å jobbe med dette verktøyet, vil vi oppleve at det om ikke lenge gjør jobben enda bedre enn i dag.

Tidligere gjennomførte lekkasjesøkerne i Vestfold Vann IKS manuelle søk fra «a til å». Det tok den tiden det tok. Nå arbeider avdelingen ut fra dokumenterte tall.

Hydrofoner på de lydsvake ledningene

Vestfold Vann har plassert tradisjonelle lydloggere (mikrofoner) fra Gutermann i de største og mest sentrumsnære områdene – der det er vanskelig og tidkrevende å gjøre manuelle søk og samtidig er hyppige vannlekkasjer, gjerne også på eldre, lydbærende rørnett. Nå har de begynt å teste med hydrofoner i vannstrømmen der ledningsnettet er av PVC og PE, i tillegg til å lytte på godset.

– Nå finner vi ca. 300 lekkasjer i året. Jeg vil tro at vi finner halvparten av lekkasjene i sonene hvor ledningene er 100 prosent av PE og PVC. Vi vil vurdere å utvide med flere hydrofoner i de områdene. Det er ikke bare vårt ønske. Det ønsker også våre eiere, kommunene. De ser hvor krevende det er å drive lekkasjesøk i sonene med kun PE og PVC. Det er ikke tvil om at hydrofonene vil gjøre jobben sin kostnadseffektivt hvis de virker som forutsatt. Så vi vil vurdere en utvidelse av utplasseringene der i fremtiden, forklarer avdelingslederen.

Tester hydrofoner på en øy

En av testene pågår nå på en idyllisk øy i Færder kommune. Der bor det en god del fastboende, mens det om sommeren er mange hyttefolk på øya. Ledningsnettet er av PVC, vanntapsnivået er høyt og det oppstår mange lekkasjer. En av utfordringene er tilkomsten. Ferga er så liten at det ikke er plass til en regulær arbeidsbil.

– I sommer startet vi en pilot med 10 hydrofoner. Vi har funnet en lekkasje nå. Nå, som den er tettet, har vi fått lekkasjenivået ned til nesten godkjent. Vi ser at øya kanskje kan bli lekkasjefri, takket være hydrofonene. De gjør det langt enklere å holde nivået nede, enn om vi må ut med alt utstyret vårt i en liten, lånt bil.

Tre nivåer i lekkasjearbeidet

Vestfold Vanns innsats for redusert vanntap gjennomføres i tre nivåer.

Nivå 1 er de akutte, store hendelsene. Det er større brudd som oppdages så å si øyeblikkelig, ved alarm eller definerte funn, og som prioriteres først i arbeidshverdagen.

Nivå 2 handler om å vedlikeholde de lave vanntapsnivåene de allerede har oppnådd, for å forebygge at utviklingen går feil vei.

Nivå 3 er innsatsen for å komme ytterligere ned. Det er på dette nivået mannskapet dessverre får brukt minst tid, fordi nivå 1 og 2 handler om akutte tilstander, og som tar mye av arbeidsdagen vår. Til gjengjeld jobber lydloggerne kontinuerlig. De hjelper fagfolkene både med å avdekke lekkasjene i nivå 3 og med å komprimere tidslinjen fra lekkasjen oppstår til den blir funnet og reparert.

Alle eierkommunene til Vestfold Vann har satt ambisiøse mål om et lavt vanntapsnivå, og et nivå som er betydelig lavere enn i dag. Lydloggerne er et tiltak blant mange i den strategiske planen for å nå dette.

– Målene er hårete. Jeg vet at de er fullt mulige å nå, så lenge vi gjør de riktige tingene.

Ta kontakt

Thomas Engen

Daglig leder